Om denne siden
optimistic.day er en kalender med en tanke for hver dag. Til hver tanke hører en kort tekst og et bilde av Anna Atkins. Du kan lese dagens oppslag eller bla i arkivet. Neste år møter du de samme tankene igjen — kanskje er det en annen setning som fanger oppmerksomheten din da.
Samlingen begynte med stoiske tanker. Etter hvert har forfattere, naturforskere og filosofer fra andre tradisjoner kommet til, ved siden av Seneca, Epiktet og Marcus Aurelius. Jeg er interessert i forsøkene deres på å forstå seg selv: hvordan de legger merke til egne vaner, stiller spørsmål ved en overbevisning eller skifter mening.
Tekstene ved siden av
Jeg ville samle en tanke for hver dag og legge noe ved siden av den som lot meg følge tanken videre. En anekdote, en fortelling eller en observasjon, noen ganger et spørsmål.
Slik ble disse tekstene til. De trekker inn mennesker og hendelser som en setning kanskje ikke ville fått meg til å tenke på. Noe et menneske gjorde eller opplevde, kan føre tanken i en retning som lesningen alene ikke ville ha åpnet. Noen ganger gjør en fortelling også setningen vanskeligere. Da blir den værende hos meg på en annen måte.
Anna Atkins
Jeg oppdaget Anna Atkins gjennom en av disse tekstene. Navnet hennes dukket opp, og jeg så på bildene hennes. Frem til da hadde jeg ikke kjent til arbeidet hennes. Det ga meg ideen om å vise plansjene hennes på optimistic.day.
For meg står bildene til Anna Atkins også ved siden av tanken. Tang på en strand er så velkjent at vi ofte knapt ser på den. I plansjene hennes ser jeg plutselig de fine forgreningene, formene og hvor forskjellige de enkelte eksemplarene er. Noe velkjent viser en annen side når jeg ser nærmere og med større oppmerksomhet.
Jeg er også fascinert av hvordan bildene ble til. Atkins førte sammen kunnskapen sin om botanikk og erfaringen som tegner med en fotografisk metode som nettopp var oppfunnet. Plantene selv etterlot sine lyse former på det blå papiret. Ut av dette utviklet hun den første boken med fotografiske illustrasjoner, utgitt i hefter fra 1843. Hver plansje i hvert eksemplar måtte eksponeres for seg. Hun hadde sett en ny mulighet og skapte gjennom mange års arbeid noe som ikke hadde eksistert før.
Plansjene her er faksimiler fra New York Public Librarys digitale samlinger. Du ser kantene, påskriftene og forskjellene mellom arkene. Jeg ville vise dem slik fordi disse sporene også hører til bildene.
Kanskje ligger noe av optimismen jeg forbinder med denne siden, nettopp her: Det finnes fortsatt noe å oppdage i en velkjent tanke eller et stykke tang på stranden. Jeg kan se på noe en gang til og merke at jeg tenker annerledes.
KI hjelper meg å skrive
Jeg har ofte en fornemmelse av hva som interesserer meg ved en tanke, men synes det er vanskelig å finne ordene selv. Med KI kan jeg lete etter fortellinger, prøve ut formuleringer og arbeide videre med en tekst til jeg kjenner igjen det jeg ville si.
Jeg leser utkastene, velger og redigerer. Noen ganger er det først en formulering som ikke passer, som får meg til å forstå hva jeg egentlig mener. Tanken utvikler seg videre også i denne prosessen.
Stefan Grunert