31. desember
Ta bort meningen om det som synes å krenke deg – og du står på den sikreste grunn.
Selvbetraktninger VIII,40 (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Ta bort meningen om det som synes å krenke deg – og du står på den sikreste grunn.
En setning kan oppta deg en hel kveld, selv om den knapt hadde ti ord. Noen sa at du jo alltid er svært grundig. Om det var ment anerkjennende eller spisst, kan ikke lenger avgjøres sikkert ut fra tonefallet. Du prøver likevel: blikket idet det ble sagt, den lille pausen før, hvem andre som var i rommet.
Det som krenker deg, er på dette tidspunktet ikke lenger setningen. Det er versjonen du har laget av den, og den er mer utførlig enn noe av det som ble sagt. Den inneholder en dom over deg og en hensikt hos den andre. Begge deler har du lagt til selv.
Å la være å legge til er vanskeligere enn det høres ut. Det føles nemlig ikke som en mening, men som oppmerksomhet, nesten som det motsatte av naivitet. Og den som lar det være, gir også slipp på den vennlige lesningen. Igjen står en setning du ikke lenger tolker, verken ros eller stikk.
Neste morgen dukker den opp igjen. Du har den ganske nøyaktig i øret, grundigere enn noen andre sannsynligvis har tatt vare på den.
