26. desember
Hver ting har to håndtak: I det ene kan den bæres, i det andre ikke.
Håndbok i moral, 43
Lyttemodus
Hver ting har to håndtak: I det ene kan den bæres, i det andre ikke.
Om den samme venninnen kan du si to sanne setninger: Hun kommer nesten alltid for sent. Og: Hun kommer nesten alltid. Ingen av dem motbeviser den andre. Likevel blir det en annen kveld av den første enn av den andre, allerede før hun er kommet.
Det ligger nær å bare velge den vennligste. Men den vennlige setningen kan også være en måte å ikke si noe på. Hvis du bare regner ventingen om til pålitelighet, får hun aldri vite at de tjue minuttene på hjørnet faktisk koster deg noe. Og den irriterte setningen, så presis den enn høres ut, gjør lett en vane om til et karaktertrekk.
Kanskje kommer det mindre an på hvilken av de to setningene som er sannest, enn på hvilken av dem du snakker ut fra. Den irriterte trenger du ikke tie om av den grunn. Ofte er den til og med lettere å si når hun merker at du for lengst kjenner den andre.
Hun runder hjørnet, andpusten, og ber om unnskyldning allerede på lang avstand. Du har begge setningene med deg og vet ennå ikke hvilken som kommer først.
