24. desember
Ingenting blir til intet; døden løser bare opp det den har føyd sammen, og rekker stoffet videre til det nye. Det du er gjort av, har vært før og skal være igjen — frykt derfor ikke det å forgå.
Om tingenes natur (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Ingenting blir til intet; døden løser bare opp det den har føyd sammen, og rekker stoffet videre til det nye. Det du er gjort av, har vært før og skal være igjen — frykt derfor ikke det å forgå.
En setning du en gang sa i forbifarten, kan komme tilbake til deg år senere. Noen bruker den, litt endret, og tror den er hans egen. Kanskje har han den fra deg, kanskje fra noen som hadde den fra deg. Du vet det ikke sikkert, og å rette på det ville virke smålig.
Et øyeblikk blir du glad. Noe av deg har gått videre uten at du måtte bære det. Kort etter melder en svak innvending seg: Nettopp det du kjenner setningen igjen på, ble ikke med – anledningen, tonefallet, mennesket du sa den til den gangen. Det som ble rakt videre, var bare det som lot seg løsne.
Frykten for å forgå gjelder sjelden stoffet. Den gjelder sammenhengen der noe var ment akkurat slik og ikke annerledes. At delene blir brukt på nytt et annet sted, beroliger bare halvveis. Og likevel kunne setningen aldri ha kommet tilbake til deg hvis den hadde blitt hos deg.
Den andre fortsetter å snakke. Han sier den litt bedre enn du gjorde den gangen.
