22. desember
Jeg prøver meg selv, ikke verden — vender dommene mine frem og tilbake, smaker på dem, forkaster dem. Innbilningen har før gjort mennesker syke og friske igjen, så mektig er den meningen vi låner tingene. Hva vet jeg egentlig? — Que sais-je?
Essays, Om innbilningskraften (fritt gjengitt)
Hytta han var blitt glad i
Jeg prøver meg selv, ikke verden — vender dommene mine frem og tilbake, smaker på dem, forkaster dem. Innbilningen har før gjort mennesker syke og friske igjen, så mektig er den meningen vi låner tingene. Hva vet jeg egentlig? — Que sais-je?
Kamo no Chōmei hadde trukket seg tilbake til en bitteliten hytte. Der oppbevarte han dikt, sutraer og to musikkinstrumenter. Han spilte for seg selv, gikk i fjellet og syntes livet hans var behagelig.
Så, i morgengryet, tok han seg selv i forhør. Hadde han lagt av seg verdens bånd bare for å binde seg til denne hytta? Hvorfor brukte han de siste årene sine på å beskrive lykken i den?
Hjertet hans ga ikke noe svar. Han sa Amidas navn noen ganger.
Andre versjoner
