19. desember
Hva er oppgaven? Å stå imot som en klippe som brenningene brytes mot – og samtidig forbli så mild at ingen kjenner hardheten unntatt brenningene selv.
etter Selvbetraktninger IV,49 (fritt videretenkt)
Lyttemodus
Hva er oppgaven? Å stå imot som en klippe som brenningene brytes mot – og samtidig forbli så mild at ingen kjenner hardheten unntatt brenningene selv.
Når du avslår noe og samtidig er vennlig, håper du kanskje at du gjør det lettere for den andre. Ofte er det omvendt. Et irritert nei gir ham noe å holde seg til: Han kan klage over tonen eller vente på at du gir etter når irritasjonen har lagt seg. Et rolig nei etterlater bare selve saken, og den endrer seg ikke.
Slik kan nettopp roen din bli det som egentlig er vanskelig å godta for ham. Han får ingen krangel han kunne ha fått rett i. Han støter bare på en grense som ikke flytter seg, og som heller ikke ber om unnskyldning for det.
Den som står ved siden av, opplever noe annet: en høflig ordveksling der ingen hevet stemmen. Hvis den andre etterpå reagerer såret, virker han lett nærtagende. Men han har ikke innbilt seg noe. Han var den eneste som prøvde hvor langt du ga etter, og derfor også den eneste som merket hvor lite.
Kanskje var det riktig at du ble stående der du sto. Hvis han senere sier at du var hard, motsier de andre ham. Du gjør det ikke nødvendigvis.
