15. desember
Det gode mennesket farger hendelsene med sin egen farge og vender alt som skjer, til sin egen nytte.
Brev til Lucilius, brev 98 (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Det gode mennesket farger hendelsene med sin egen farge og vender alt som skjer, til sin egen nytte.
Etter en tung tid spør noen deg før eller siden hva du har lært av det. Spørsmålet er som regel vennlig ment. Likevel merker du hvordan det presser svaret ditt inn i en bestemt form: Til slutt skal det ha kommet noe ut av det som rettferdiggjør prisen.
Kanskje har du et slikt svar klart. Det høres fornuftig ut, og helt feil er det ikke. Det forskyver bare noe. Det som rammet deg, blir forhistorien til en innsikt, som om det hadde arbeidet seg frem mot den fra første stund. Et tap får i ettertid en hensikt det aldri hadde.
Å få noe ut av en hendelse er likevel ikke det samme som å pynte på den. Forskjellen viser seg sjelden i det du forteller om den. Heller i småting som har endret seg uten at du bestemte det: hvem du skriver tilbake til nå, eller hvor lenge du blir værende ved en annens dårlige nyhet før du sier noe trøstende.
Når spørsmålet kommer, ville du neppe nevne noe av dette. Det ville ikke engang falle deg inn.
