11. desember
«Den høyeste godhet ligner vannet: Det nærer alle ting og strides ikke med noen. Det dveler på de lave stedene som alle skyr – og nettopp i det er det nær Veien.»
Tao te ching, 8 (fritt gjengitt)
Lyttemodus
«Den høyeste godhet ligner vannet: Det nærer alle ting og strides ikke med noen. Det dveler på de lave stedene som alle skyr – og nettopp i det er det nær Veien.»
I et møte får en tanke gjennomslag som du nevnte i forbifarten en uke før. Nå legger noen andre den frem, litt bedre formulert, og alle nikker. Du kunne minnet om at den kom fra deg. Saken ville ikke vært tjent med det.
Du sier ingenting. Litt senere merker du at det likevel opptar deg. Du ville tydeligvis ikke bare at tanken skulle få gjennomslag, men også at den skulle regnes som din. Det er ingen skam. Det gjør bare tausheten din mindre storsinnet enn den føltes i første øyeblikk.
Vanskeligere er et annet skille. Den som ikke strides, kan være raus eller bare unnvike konflikten. Utenfra ser begge deler likt ut, og heller ikke innenfra lar de seg alltid skille. Noen ganger overlater du en sak til andre fordi den er i gode hender hos dem. Noen ganger fordi du ikke vil bli synlig.
Forskjellen blir først tydeligere når noe ville gått galt uten innsigelsen din. Med denne tanken var det ikke tilfelle. Den ble godt mottatt, bare uten navnet ditt.
