10. desember
Jeg er, for å si det rett ut, verken syk eller frisk.
Om sinnsro, 1 (Serenus' bekjennelse)
Lyttemodus
Jeg er, for å si det rett ut, verken syk eller frisk.
Når noen spør hvordan du har det, finnes det to bekvemme svar. «Bra» avslutter temaet. «Dårlig» åpner en samtale der du måtte oppgi en grunn. Noen ganger passer ingen av dem. Ingenting er gått i stykker, og likevel sitter noe skjevt, uten at du kan si hvor.
Den tilstanden har vanskelig for å bli tatt på alvor, også av deg selv. En ulykke ville i det minste hatt en form. Den ville krevd oppmerksomhet, kanskje tvunget frem en beslutning. Den stille mistonen krever derimot ingenting. Den lar seg utsette, uke etter uke, fordi det jo egentlig går.
Det som aldri blir en krise, blir heller aldri behandlet. Du innretter deg i den som i et rom der lyset er litt for svakt: Du kan lese der, og nettopp derfor skifter du ikke pæren.
En gang sier du kanskje «verken eller» i stedet for å velge ett av de to svarene. Ingenting er løst med det. Den du snakker med, vet ikke riktig hva neste spørsmål skal være, og du vet heller ikke hva du kunne lagt til. Dere tier et øyeblikk. Ingen av dere fyller pausen med en forklaring.
