8. desember

Noen ganger holder du deg tilbake og vet etterpå ikke helt hvem det egentlig var som bremset. I et møte har du en skarp bemerkning på tungen, og du svelger den. Det ser ut som besindighet. Men kanskje var det bare uroen for hvordan du ville stå der etterpå, eller en tretthet som ikke orker flere oppgjør.

I så fall var det ikke en rolig dømmekraft som stanset en drift, men en drift som stanset en annen. Utenfra er det umulig å se forskjell, og innenfra ofte heller ikke med en gang. I begge tilfeller blir setningen usagt.

Forskjellen viser seg heller senere. Det som ble holdt tilbake av uro, melder seg igjen: på vei hjem, i et motsvar du formulerer ferdig i hodet. Det du faktisk har prøvd og funnet uviktig, mister derimot vekt uten at du trenger å skyve det til side.

Helt rent lar det seg sjelden skille. Om kvelden kommer du på bemerkningen igjen. Den var slett ikke så gal, bare tonen ville ikke ha passet. Den riktige hadde du først måttet finne.