7. desember
Det som står i vår makt, er av natur fritt og uhindret. Men det fremmede er svakt, slavisk, hindret. Tenk over dette: Holder du det slaviske for fritt og det fremmede for ditt, vil du klage og anklage guder og mennesker. Men holder du bare det som er ditt, for ditt – da vil ingen lenger tvinge deg og ingen hindre deg, og du vil ikke ha noen fiende.
Håndbok i moral, 1
Lyttemodus
Det som står i vår makt, er av natur fritt og uhindret. Men det fremmede er svakt, slavisk, hindret. Tenk over dette: Holder du det slaviske for fritt og det fremmede for ditt, vil du klage og anklage guder og mennesker. Men holder du bare det som er ditt, for ditt – da vil ingen lenger tvinge deg og ingen hindre deg, og du vil ikke ha noen fiende.
Ergrelse fører ofte et skjult regnskap. Når noe krenker deg, kan du spørre hva du i det stille hadde regnet som ditt: et svar som uteblir, en plass som ble gitt til en annen, måten noen snakker om deg på når du ikke er til stede. Ergrelsen viser deg et krav du aldri har uttalt, ikke engang til deg selv.
Det høres ut som en enkel korreksjon: Du stryker kravet, og ergrelsen forsvinner. Men noen av disse kravene er ikke bare feiltakelser. At du regner med en venn, er også en form for nærhet. Når du ikke lenger venter noe av noen, kan han ikke skuffe deg. Men kanskje har du da allerede mistet ham et stykke på vei.
Forskjellen ligger nok mindre i om du venter noe, enn i hvordan du holder på det. Du kan håpe på et svar uten å ha bokført det på forhånd. Det er vanskeligere enn det høres ut. Har et håp gått i oppfyllelse noen ganger, blir det umerkelig til et krav.
Når svaret så kommer, er det igjen noe noen har gitt deg.
