5. desember
Fra nå av ber jeg ikke lenger om lykke – jeg er selv lykken. Jeg klager ikke lenger, utsetter ingenting lenger, trenger ingenting.
Gresstrå, Sangen om den åpne veien (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Fra nå av ber jeg ikke lenger om lykke – jeg er selv lykken. Jeg klager ikke lenger, utsetter ingenting lenger, trenger ingenting.
En setning som begynner med «når først», er nyttigere enn den høres ut. Når først dette arbeidet er ferdig, når det først blir mer tid, når situasjonen først har roet seg. Den skyver ikke bare noe du håper på, ut i fremtiden. Den beskytter også nåtiden mot en dom. Så lenge det egentlige ennå ligger foran deg, trenger ikke denne dagen å måles på om den er god. Den regnes som forberedelse.
Dropper du setningen, kommer ikke oppfyllelsen med en gang, heller en viss forsvarsløshet. En seig ettermiddag er da ikke lenger en omvei, men en seig ettermiddag i livet ditt. Til gjengjeld er også samtalen om kvelden helt din, i stedet for bare å være en pause mellom viktigere ting.
Du kommer ikke til å leve uten ønsker av den grunn, og det trenger du heller ikke. Noe vil du faktisk fortsatt oppnå. Forskjellen ligger et annet sted: Et ønske kan trekke deg fremover, eller det kan tillate deg å ikke ta dagen i dag på alvor ennå. Utenfra ser begge like ut.
Hvilket du har akkurat nå, merker du sjelden på hva du ønsker deg.
