4. desember
Du er ikke det du ser – du er den som ser. Ta bort den ene tanken «jeg er bundet», og ingen lenke blir igjen. Fri er du ikke ved veiens ende; fri er du så snart du slutter å tro at du er ufri.
Ashtavakra Gita (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Du er ikke det du ser – du er den som ser. Ta bort den ene tanken «jeg er bundet», og ingen lenke blir igjen. Fri er du ikke ved veiens ende; fri er du så snart du slutter å tro at du er ufri.
«Jeg har ikke noe valg» er en påfallende bekvem setning. Kanskje sier du den når du nok en gang sier ja selv om du er sliten, eller når du blir der du egentlig ville gå. Noen grenser står virkelig fast. Men ofte finnes det et valg, bare et dyrt et: bråk, usikkerhet, en samtale du helst ikke vil ta.
Mellom umulig og dyrt er det stor forskjell, og setningen visker den ut. Den tar en byrde fra deg, men samtidig også avgjørelsen. Så lenge du er bundet, trenger du ikke stå til ansvar for noe, ikke engang for at du blir.
Sier du i stedet: «Jeg gjør dette fordi prisen for det andre er for høy for meg», endrer ingenting seg utad. Du gjør det samme som før, med den samme trettheten. Men nå er det å bli ditt eget. Det kan være lettere. Det kan også være tyngre, fordi omstendighetene ikke lenger skjuler deg.
Noen ganger merker du da at du for lengst ville vært villig til å betale prisen. Noen ganger også at du vil bli, og bare aldri hadde spurt deg selv.
