2. desember
Tredelt er du: kropp, pust, ånd. To av dem er betrodd deg, så du skal ta vare på dem – bare det tredje er i egentlig forstand ditt.
Selvbetraktninger XII,3 (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Tredelt er du: kropp, pust, ånd. To av dem er betrodd deg, så du skal ta vare på dem – bare det tredje er i egentlig forstand ditt.
En lånt bok leser du annerledes enn en du eier selv. Du bretter ikke hjørner, setter ikke koppen ved siden av, og du leverer den tilbake slik du fikk den. I din egen bok skriver du derimot noe skjevt i margen, eller du lar den bli liggende på balkongen. Når noe tilhører deg, tillater du deg ofte en skjødesløshet du knapt ville tillatt deg med noe du har fått betrodd.
Kroppen din behandler du som regel som eiendom. Trettheten dens overser du, den er jo din. Først når den nekter, merker du hvor lite du rår over den. Den lar seg pleie, men knapt kommandere.
Med dømmekraften din er det ofte omvendt. Her kunne du virkelig rådet selv, og nettopp den gir du lett fra deg. Du overtar en vurdering for ikke å støte noen, eller du overlater avgjørelsen til et lune. Senere husker du knapt når du ga den fra deg.
Dømmekraften din er det eneste ingen krever tilbake fra deg. Derfor merker heller ingen at den mangler, noen ganger ikke engang du.
