1. desember
Vær tålmodig overfor alt det uløste i Deres hjerte, og forsøk å holde av spørsmålene selv. Søk ikke nå etter svar som ennå ikke kan gis Dem, fordi De ikke ville kunne leve dem. Lev spørsmålene nå.
Brev til en ung dikter
Lyttemodus
Vær tålmodig overfor alt det uløste i Deres hjerte, og forsøk å holde av spørsmålene selv. Søk ikke nå etter svar som ennå ikke kan gis Dem, fordi De ikke ville kunne leve dem. Lev spørsmålene nå.
Noen ganger får du et svar før du kan gjøre noe med det. Noen sier hva de ville gjort i ditt sted, og det høres fornuftig ut. Du sier deg enig, kanskje til og med lettet. Neste morgen er spørsmålet likevel der igjen, uforandret, som om det ikke hadde fått med seg samtalen.
Et riktig svar er ennå ikke et svar du kan bo i. Ofte forutsetter det et menneske som allerede er kommet lenger enn deg: som har sluppet noe du fortsatt holder fast i, eller som stoler på noe som ennå er fremmed for deg. Inntil da forblir det en setning du kjenner.
Ventingen blir ikke lettere av det. Et åpent spørsmål kan også bli en unnskyldning, en tilstand du innretter deg i fordi enhver beslutning ville koste noe. Utenfra ser modning og unnvikelse like ut. Innenfra også, noen ganger.
Forskjellen merker du heller i forbifarten. Et spørsmål som følger deg lenge, lyder en dag litt annerledes enn i begynnelsen. Et ord har falt bort. Et annet har kommet til, et du ikke ville ha kjent den gangen.
