26. november
Utfør hver handling i livet ditt som om den var den siste: fri for tankeløshet, fri for hykleri, egenkjærlighet og misnøye med det som er tildelt deg. Du ser: Det er lite en må mestre for å leve et rolig liv, likt gudenes.
Selvbetraktninger II,5
Lyttemodus
Utfør hver handling i livet ditt som om den var den siste: fri for tankeløshet, fri for hykleri, egenkjærlighet og misnøye med det som er tildelt deg. Du ser: Det er lite en må mestre for å leve et rolig liv, likt gudenes.
Mye gjør du i en foreløpig versjon. Du svarer kort fordi du vil skrive utførligere senere. Du lar en bemerkning som ikke helt stemmer, bli stående, fordi det neste gang vil by seg en bedre anledning. Det som kommer senere, fungerer som en reserve som all slurv kan betales av.
Uten den reserven ville mye vært vanskelig å holde ut. Behandler du hver handling som endelig, blir du lett høytidelig, gransker deg selv hele tiden og får knapt prøvd noe lenger. Også i det ligger forfengelighet: ønsket om at hvert øyeblikk skal si noe gyldig om deg.
Det egentlige skillet går et annet sted. Noe kan være lett og uferdig og likevel helt ment. Et kort svar er ikke slurvete så lenge det ikke i det stille peker mot et annet svar som skal unnskylde det. Skjevt blir det først når du bare er halvt til stede i det og sparer den andre halvdelen til en bedre versjon som kanskje aldri blir skrevet.
Noen ganger merker du det på en setning, like før du sender den. Den forblir kort. Du leser den likevel en gang til, som om den måtte klare seg uten fortsettelse.
