25. november
Jeg har tegnet feilene: skrytepaven, den gjerrige, smigreren, han som evig klager. Den som ser lastene skarpt hos andre, holder allerede speilet i hånden for å forbedre sitt eget vesen.
Karakterer (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Jeg har tegnet feilene: skrytepaven, den gjerrige, smigreren, han som evig klager. Den som ser lastene skarpt hos andre, holder allerede speilet i hånden for å forbedre sitt eget vesen.
Noen av andres særheter kan du beskrive forbausende nøyaktig. Hvordan en person umerkelig styrer samtalen over på egne suksesser. Hvordan en annen deler hver regning slik at han aldri betaler en cent for mye. Nøyaktigheten gir deg glede, og den kjennes nesten som et bevis på at du selv er annerledes.
Hos andre ser du likevel mest atferden. Hos deg selv kjenner du først grunnene. Når du forteller om deg selv, ville du bare forklare noe. Når du sparer, var det nå engang en trang måned. Innenfra ser nesten ingen feil ut som en feil, snarere som et forståelig svar på omstendighetene.
Derfor er det skarpe blikket bare til begrenset hjelp. Det treffer så lenge det er rettet utover. Retter du det mot deg selv, ligger det straks en forklaring klar ved siden av hver iakttakelse. Sannsynligvis den samme som den andre ville gitt deg hvis du spurte ham.
Ved neste middag forteller du om noe du har fått til. Noen hadde jo spurt, og det føles som en ren opplysning.
