15. november
Den som gjør urett, gjør urett mot seg selv. Den som er urettferdig, er urettferdig mot seg selv: Han gjør seg selv dårlig.
Til meg selv IX,4
Lyttemodus
Den som gjør urett, gjør urett mot seg selv. Den som er urettferdig, er urettferdig mot seg selv: Han gjør seg selv dårlig.
Etter en liten urettferdighet føler du deg sjelden dårlig. Oftere kommer du på grunner. Du har avbrutt noen i en samtale, gjort et forslag mindre enn det var, eller i det stille latt en annens idé gå for å være din. Snart legger du merke til ting ved denne personen som du før ikke brydde deg om: den omstendelige måten, ærgjerrigheten, hvor gjerne vedkommende skyver seg fram.
Det er noe underlig ved dette. Handlingen er over, men den trenger fortsatt grunner. Skal den ikke ha vært gal, må den andre være litt mindre verd. Nå pleier du et bilde av personen som passer til oppførselen din, og det bildet krever utvalg, små utelatelser, en viss årvåkenhet.
Skaden ligger da mindre i dårlig samvittighet enn i et smalere blikk. Du ser ikke lenger dette mennesket helt, og deg selv ser du bare fra den siden som hadde rett.
Kanskje sier denne personen en dag noe klokt. Du hører det, det gjør du. Og merker hvor vanskelig det er for deg bare å si deg enig.
