11. november
I hvert bryst bor en upartisk tilskuer; den handler rett som handler slik at dette vitnet der inne gir sitt bifall.
Teorien om de moralske følelser (fritt gjengitt)
Lyttemodus
I hvert bryst bor en upartisk tilskuer; den handler rett som handler slik at dette vitnet der inne gir sitt bifall.
Noen ganger hjelper det å fortelle om noe du har gjort, som om en annen hadde gjort det. Noen avlyser en avtale på kort varsel og oppgir en grunn som bare halvveis stemmer. I denne versjonen mangler alt du ellers straks ville ha lagt til: den lange uka, den gode hensikten, den dårlige samvittigheten etterpå. Dommen faller raskere.
Men den nakne versjonen er ikke ærligere av den grunn. Den lange uka fantes virkelig, og en fremmed som visste om den, ville sannsynligvis ha tatt den med i betraktningen. Å være upartisk ville da ikke bety å stryke omstendighetene dine. Du gir dem nøyaktig den vekten du ville gitt dem hos en annen, verken mer eller mindre.
Det er vanskeligere enn det høres ut, og det i begge retninger. Kanskje finner du uten videre unnskyldninger for deg selv. Kanskje tilgir du deg selv heller ingenting av det du straks ville latt en venn slippe unna med. Fra plassen der en rettferdig tilskuer ville sittet, er det ene like langt unna som det andre.
Forteller du historien en gang til, med uka, men uten den halve bortforklaringen, høres den nesten ut som noen du kjenner. Den personen ville du nok ha rådet til å ringe i morgen og komme med resten.
