6. november
Den som intet begjærer for seg selv, har det godt i alt; / for ham er verdens gang full av hans egen vilje.
Den kjerubinske vandringsmann (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Den som intet begjærer for seg selv, har det godt i alt; / for ham er verdens gang full av hans egen vilje.
Det finnes en måte å ikke ville noe på som egentlig er forsiktighet. Du sier at det er det samme for deg hvordan noe ender, og mener: Da kan det ikke skuffe deg. Ønsket er ikke forsvunnet. Det har bare gjort seg ugjenkjennelig.
Sjeldnere er en vilje som forblir sterk, men som ikke ender hos deg. Du vil at et problem skal bli løst, ikke nødvendigvis at du skal løse det. Utenfra ser begge deler like ut. Du arbeider, tenker, kommer med forslag.
Ofte kan de først skilles når noen andre finner løsningen. Gjaldt det saken, har du nå fått det du ville. Og likevel kan noe trekke seg sammen i deg, et lite tap som røper at en del av ønsket tross alt gjaldt deg selv.
Den delen kan du knapt regne ut på forhånd. Den melder seg først når ting går annerledes enn du trodde, og noen ganger uteblir den også. Da gleder du deg over løsningen og merker først om kvelden at du ikke tenkte på deg selv en eneste gang underveis.
