3. november
Jeg har satt avsondretheten over all dyd. For den som intet vil og intet har, for ham står ingenting lenger i veien – han er fri og tom og åpen.
Om avsondretheten (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Jeg har satt avsondretheten over all dyd. For den som intet vil og intet har, for ham står ingenting lenger i veien – han er fri og tom og åpen.
Noen ganger slutter du å håpe på noe uten å ha bestemt deg for det. Et svar som har latt vente på seg i ukevis, et ja, et bestemt ord fra et bestemt menneske. En morgen sjekker du ikke lenger først om det har kommet.
Dagene blir underlig lette av det. Du lytter igjen når noen forteller noe, i stedet for å tenke i bakhodet på hva det betyr for deg. Ting som ikke har noe med ønsket ditt å gjøre, får plass igjen.
Det vanskelige er bare å sette riktig navn på denne lettheten. Den kan være frihet. Den kan også være tretthet, en skuffelse som har gjort seg komfortabel. Innenfra kjennes begge omtrent like: mindre press, mindre forventning, mindre uro. Og du kan ikke bare gjøre friheten til ditt nye mål uten at du igjen vil noe.
Kanskje viser forskjellen seg først hvis meldingen kommer likevel. Da merker du om du åpner den som noe som ikke lenger angår deg, eller som noe du ennå ikke kjenner.
