2. november
Den salige stemningen der gåtens byrde blir lettere, til vi med stille øye ser inn i tingenes liv.
Linjer ovenfor Tintern Abbey (fritt gjengitt)
Kirsebærene
Den salige stemningen der gåtens byrde blir lettere, til vi med stille øye ser inn i tingenes liv.
Sido hadde hengt et fugleskremsel i kirsebærtreet. Noen dager senere fant datteren henne under treet, med hodet vendt oppover. Hun skulle være stille og se.
En svarttrost spiste av kirsebærene. I den svarte fjærdrakten glinset det grønt og fiolett. Sido viste datteren hvordan fuglen brukte kloen, beveget hodet og la steinen bar med nebbet. Den valgte bare ut de modneste bærene.
Datteren minnet henne om fugleskremselet. Sido hvisket at fuglen ikke brød seg om det. Men kirsebærene, innvendte barnet.
Først nå kom moren tilbake til det. Ja, kirsebærene. Svarttrosten hadde i mellomtiden fløyet sin vei, mett. I vinden rørte fugleskremselets tomme hatt på seg.
