18. oktober
Én slekt går, en annen kommer, men jorden står til evig tid. Kom din skaper i hu i ungdommens dager, før de onde dagene kommer.
Forkynnerens bok (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Én slekt går, en annen kommer, men jorden står til evig tid. Kom din skaper i hu i ungdommens dager, før de onde dagene kommer.
På et gammelt klassebilde legger du merke til en kjent gest. Noen holder hodet på skrå og prøver tydeligvis å se så likegyldig ut som mulig på bildet. Du kjenner verken personen eller de andre barna. Strevet med å se ut som om ingenting betyr noe, forstår du likevel med en gang.
Kanskje lever noen av dem fortsatt, kanskje er alle for lengst borte. På bildet står de like foran noe som ennå var framtid for dem. Du kunne lete opp hvordan livene deres ble. Men du kunne også bli værende i dette øyeblikket, der de alle venter på det samme tilropet.
I en skolegård i dag møter du kanskje akkurat den samme hodeholdningen igjen. Den tilhører et annet menneske, som selvfølgelig ikke vet at du nettopp kom til å tenke på noen fra et gammelt bilde.
