16. oktober
Lev slik at når kallet kommer og du slutter deg til den store karavanen, går du ikke dit som slaven til tvangsarbeid, men båret av fast tillit – som en som løfter teppet på leiet sitt og legger seg ned til lyse drømmer.
Thanatopsis (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Lev slik at når kallet kommer og du slutter deg til den store karavanen, går du ikke dit som slaven til tvangsarbeid, men båret av fast tillit – som en som løfter teppet på leiet sitt og legger seg ned til lyse drømmer.
Når du ser for deg musikk til din egen avskjed, kan du komme til å tenke på et lyst stykke. Så nøler du: Ville det trøste eller irritere menneskene som sitter der? Selv forbinder du noe med det som ikke lar seg høre i melodien alene.
I dette spørsmålet ligger et – ditt – siste ønske om å bli forstått. De andre skal kanskje få høre at du ikke bare består av din egen slutt. Det fantes en rytme du gjerne gikk til, en stemme som holdt deg med selskap.
Du kunne fortelle dem det allerede nå og høre stykket sammen med dem. Den senere anledningen er usikker. Denne kvelden ville musikken rett og slett være til stede, og du kunne fortsatt si hvilket parti du liker spesielt godt.
