13. oktober
Menneskets virketrang kan altfor lett bli slapp, / han elsker snart den ubetingede ro; / derfor gir jeg ham gjerne følgesvennen til, / som egger og virker og må skape som djevel.
Faust I (Prolog i himmelen)
Lyttemodus
Menneskets virketrang kan altfor lett bli slapp, / han elsker snart den ubetingede ro; / derfor gir jeg ham gjerne følgesvennen til, / som egger og virker og må skape som djevel.
En samtale der du får medhold i hver setning, kan bli overraskende fort kjedelig. Du trenger ikke forklare noe nærmere, ta hensyn til noe unntak eller forbedre noen formulering. Tankene dine kommer uforandret tilbake til deg.
Med en som sier imot, er det annerledes. Kanskje blir du irritert først. Så finner du en grunn som du ikke selv var klar over, eller merker at en særlig skråsikker påstand er tynt begrunnet. Det oppstår noe du ikke ville ha tenkt slik på egen hånd.
Men også den andre må lytte. Å bare være imot gjør ingen tanke mer bevegelig. Den interessante samtalen begynner der begge våger et svar uten ennå å vite hva neste setning blir.
