11. oktober
Lær å være stille. I den tålmodige ventingen ved elven bor en ro som ingen ærgjerrighet noen gang har kjent.
Den fullkomne fisker (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Lær å være stille. I den tålmodige ventingen ved elven bor en ro som ingen ærgjerrighet noen gang har kjent.
Når du setter deg på en benk i parken uten telefon, blir det første kvarteret sjelden rolig. Du kommer på meldingene du hadde tenkt å skrive. Du lurer på om du ikke allerede har sittet for lenge, og leter etter en grunn til denne pausen. Stillheten kjennes først som noe du forsømmer.
En stor del av dagen din er innrettet på at tiden skal gi noe: et svar, et fremskritt eller i det minste en ny opplysning. En time der ingenting av dette blir til, er vanskelig å vurdere med den målestokken. Den stryker.
Etter hvert slutter du kanskje å måle. Da legger du merke til at anda ved bredden svømmer tilbake til det samme stedet, gang på gang, og at vannet blir mørkere straks det blåser opp. Ingenting av dette er nyttig, og du lette heller ikke etter det. Du ser det bare fordi du ble sittende lenge nok.
Neste gang blir nok det første kvarteret urolig igjen, det også.
