10. oktober
Det er ikke døden man skal frykte, men frykten for døden.
Samtaler II,1 (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Det er ikke døden man skal frykte, men frykten for døden.
Det du frykter, har ennå ikke skjedd. Frykten for det kan allerede nå melde seg igjen og igjen. Før en vanskelig undersøkelse opplever du svaret i tankene i flere versjoner, flere kvelder, og hver gang med full tyngde. Når timen kommer, har du for lengst gjennomlidd den flere ganger enn den selv noen gang kunne vare.
Når det gjelder din egen slutt, blir dette satt på spissen. Selve døden vil du ikke møte som en tilstand du da befinner deg i. Frykten for den, derimot, opplever du fullt ut, midt i dager som egentlig hører til noe annet.
Likevel kan den ikke bare avfeies som en tankefeil. I den ligger også at du henger ved noe: bestemte mennesker, vaner, planer for neste år. Den som ikke fryktet noe lenger, hadde kanskje også mindre som betydde noe for ham.
Kanskje lar frykten seg ikke avskaffe, bare endre i omfang. Da merker du en helt vanlig kveld at den satt med ved bordet igjen. Samtalen var det likevel noen andre som førte denne gangen.