9. oktober
Mang en dårlig mann er rik, mang en god må lide nød; men det rette i meg bytter jeg ikke mot gullet deres. For dyden blir og står fast, mens rikdommen snart tilhører den ene, snart den andre.
Elegier (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Mang en dårlig mann er rik, mang en god må lide nød; men det rette i meg bytter jeg ikke mot gullet deres. For dyden blir og står fast, mens rikdommen snart tilhører den ene, snart den andre.
Det sårer på en egen måte når noen med færre skrupler kommer lenger enn deg. Det handler ikke bare om det du har gått glipp av. Du hadde i det stille gått ut fra at anstendighet før eller siden ville gjøre seg gjeldende. Nå ser det ut som den ikke engang ble regnet med.
Kanskje ligger feilen allerede i den antakelsen. Det du eier, kan du samle, sammenligne, miste eller gi videre. Med redeligheten din får du ikke til noe av dette. Den ligger ikke klar noe sted, og noe lager av den har du ikke. Et ærlig svar for tre år siden hjelper deg ikke mot dagens fristelse.
Derfor kan ingen ta den fra deg. Av samme grunn kan du heller ikke hvile på den. Det den andre har vunnet, er hans, så lenge det nå varer. Redeligheten din finnes derimot bare i det øyeblikket du handler etter den, og som oftest når det koster deg noe.
Om kvelden har du ingenting å vise til. I morgen spør saken deg igjen, som om du aldri hadde svart.
