6. oktober
Selv om du skulle leve tre tusen år eller ti ganger så lenge: Husk at ingen mister et annet liv enn det han nå lever, og ingen lever et annet enn det han mister.
Til meg selv II,14
Lyttemodus
Selv om du skulle leve tre tusen år eller ti ganger så lenge: Husk at ingen mister et annet liv enn det han nå lever, og ingen lever et annet enn det han mister.
Når du forestiller deg å miste år, tenker du som regel på en mengde: ti år mindre, en sommer som ikke kommer igjen. Et tall kan sammenlignes, og nettopp derfor skremmer det deg.
Men du har aldri levd en mengde. Du har alltid bare en ettermiddag, en samtale, en time med halvveis unnagjort post. Det som kan tas fra deg, har hver gang denne formen, uansett hvor mye som ville komme etterpå. Et lengre liv ville gi deg flere slike timer, men ingen du ville ha på en annen måte.
Til å begynne med høres det ut som en oppfordring til å nyte hver av dem fullt ut. Men de fleste timer lar seg ikke nyte fullt ut. De er ukonsentrerte, trøtte eller fylt med venting. Likevel utgjør de det meste av det du har. Hvis du bare talte de spesielle, ville livet ditt vært mye kortere enn det er.
Kanskje forskyver dette heller spørsmålet om hva en tapt dag er. Ikke nødvendigvis en dag der ingenting skjedde. Heller en du hele tiden har målt mot en annen, som først skulle komme.
Om kvelden ligger posten fortsatt på bordet.
