5. oktober
Harmen er ikke gitt oss for at vi skal hate mennesket, men for at vi skal stå imot uretten. Rettet riktig er den et vern; rettet feil blir den til gift.
Femten prekener (fritt overført)
Lyttemodus
Harmen er ikke gitt oss for at vi skal hate mennesket, men for at vi skal stå imot uretten. Rettet riktig er den et vern; rettet feil blir den til gift.
Berettiget sinne gir du vanskelig slipp på. Noen har gått forbi deg eller behandlet en annen dårlig, og du har sagt fra. Du hadde rett. Harmen hjalp deg til ikke å tie.
Så blir saken ordnet opp i. En unnskyldning kommer, beslutningen blir trukket tilbake. I stedet for lettelse merker du kanskje noe merkelig: en stille skuffelse. Unnskyldningen virker for glatt, tidspunktet for sent. Du leter etter resten som ennå ikke er i orden.
Et sted underveis har sinnet ditt forskjøvet seg uten at du merket det. Så lenge det gjaldt uretten, ville det at den skulle ta slutt. Nå trenger det den andre slik vedkommende var da uretten ble begått. Vedkommende skal ikke forandre seg, slik at du ikke får mindre rett.
Det er vanskelig å oppdage fordi begge deler kjennes likt: våkent, bestemt, i sin fulle rett. Forskjellen viser seg kanskje først når dette mennesket gjør noe riktig og du ikke vet om du vil glede deg over det.
