4. oktober
Ønsk hvert støt velkommen som gjør jordens glatthet ru – hver brodd som ikke ber deg sitte og ikke stå, men gå.
Rabbi Ben Ezra (fritt overført)
Lyttemodus
Ønsk hvert støt velkommen som gjør jordens glatthet ru – hver brodd som ikke ber deg sitte og ikke stå, men gå.
Et arbeid som lenge falt deg tungt, går etter hvert lett fra hånden. Det er en god tilstand, og du har slitt deg fram til den. Du vet hvor feilene lurer, og går utenom dem før de oppstår.
Etter en stund melder det seg en stille misnøye i det. Ingenting har mislyktes, og nettopp det gjør den underlig. Du kunne behandle den som en liten forstyrrelse: en bedre inndeling av tiden, en fri ettermiddag, så forsvinner den. Ofte virker det til og med.
Vanskeligere er det at dette ubehaget kan bety to ting. Noen ganger er du rett og slett trøtt. Noen ganger har du slått deg til ro i noe og leter ikke lenger etter noe der. Innenfra kjennes begge deler likt. Og at det går bra, gjør ikke skillet lettere, for det gir deg hver dag en god grunn til å bli.
Kanskje stiller du deg et spørsmål du ikke har stilt på lenge: Hva er det ved dette du ennå ikke kan? Hvis du ikke kommer på noe, beroliger det deg kanskje. Men det kan også bety at det er en stund siden du sist så etter.
