3. oktober
Dette er altså hva du skal søke: likevekten. For ro betyr ikke at det aldri kommer en storm – men at ingen storm lenger tar roret ut av hånden din.
etter «Om sinnets ro» (fritt videretenkt)
Lyttemodus
Dette er altså hva du skal søke: likevekten. For ro betyr ikke at det aldri kommer en storm – men at ingen storm lenger tar roret ut av hånden din.
Opphisselse melder seg sjelden som opphisselse. Den snakker med din stemme og har grunner med seg. Når du etter en krangel bestemmer deg samme kveld for å gjøre slutt på noe for godt, føles det ikke som å miste kontrollen, men som klarhet. Endelig ser du hvordan det egentlig er.
Der ligger vanskeligheten. Innenfra er det nesten umulig å skille mellom om du tar en beslutning, eller om den bare skjer med deg og du skriver under. Først senere kjenner du av og til igjen setninger som den gang lød som overbevisning, og som i dag heller lyder som tempo.
Blind var opphisselsen riktignok ikke. Ofte hadde den lagt merke til noe du lenge hadde oversett når du var rolig. Hvis du mistror den på prinsipp, mister du også dette blikket.
Én prøve finnes likevel, om enn ikke en sikker: hastverket. Det du vet i natt, ville du sannsynligvis også vite i morgen. Hvis det likevel virker uutholdelig å vente til da, sier det noe, om saken eller om natten. Hvilken av delene, er vanskelig å si samme kveld.
