2. oktober
Midt på lyse dagen tente han lykten og gikk over torget. «Hva leter du etter?» – «Et menneske.» Rundt ham sto mange, og likevel lette han videre: ikke etter titlene, klærne, rollene – etter mennesket under dem.
Anekdoter (hos Diogenes Laertios) (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Midt på lyse dagen tente han lykten og gikk over torget. «Hva leter du etter?» – «Et menneske.» Rundt ham sto mange, og likevel lette han videre: ikke etter titlene, klærne, rollene – etter mennesket under dem.
Noen ganger treffer du en du bare kjenner fra en rolle, på et sted der rollen ikke gjelder. Tannlegen står foran deg ved bakerdisken en lørdag, med vått hår og en pose rundstykker. Dere hilser, og et øyeblikk vet ingen av dere hvordan det skal gå videre.
Rollen hadde til nå styrt samtalene deres. Den bestemte hvem som spør, hvem som svarer og når det er over. Uten den måtte du først finne ut hvem du egentlig er overfor dette mennesket. Det er tyngre enn det høres ut, og det gjelder ikke bare henne.
Likevel ville det være for enkelt å se rollen som en forkledning som det egentlige mennesket venter under. Ofte viser det seg nettopp i rollen: i måten noen stiller et rutinespørsmål på og så faktisk venter på svaret, eller forklarer en forskrift i stedet for bare å sitere den.
Ved disken sier hun til slutt noe om været. Du svarer, og dere ler begge litt for lenge.
