29. september
Den som temmer sin egen vrede, har beseiret en større fiende enn den som erobrer den sterkeste byen.
Sentenser (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Den som temmer sin egen vrede, har beseiret en større fiende enn den som erobrer den sterkeste byen.
Når du holder tilbake en skarp setning, er den ikke dermed borte. På veien hjem fortsetter du ofte å formulere den, mer presist og treffende enn den kunne ha blitt i øyeblikket. Om kvelden forteller du noen om det, og først da får den sin fulle klang.
Utenfra så det ut som selvbeherskelse. Om det var det, er vanskelig å si. Noen ganger har vreden bare skiftet sted, noen ganger også mottaker. Da rammer den noen som ikke hadde noe med saken å gjøre, i en tone du knapt merker selv.
Den var jo ikke grunnløs. Noe var virkelig urettferdig, og du kjente det riktig. Å temme den kan altså ikke bety å si at den tar feil. Det betyr heller å ta styringen fra den uten å nekte den ordet. Det er mer krevende enn å tie. Før eller siden må du si hva som plaget deg, og så rolig at den andre kan høre det.
En slik setning høres som regel svakere ut enn den fra hjemveien. Til gjengjeld sier du den til den det gjelder.
