28. september
Man søker seg tilfluktssteder: landsteder, strender, fjell – også du pleier å lengte etter slikt. Men det er ufilosofisk, for det står deg når som helst fritt å trekke deg tilbake i deg selv. Ingen steder trekker mennesket seg roligere og mer uforstyrret tilbake enn i sin egen sjel. Unn deg stadig denne tilbaketrekningen – og forny deg.
Selvbetraktninger IV,3
Lyttemodus
Man søker seg tilfluktssteder: landsteder, strender, fjell – også du pleier å lengte etter slikt. Men det er ufilosofisk, for det står deg når som helst fritt å trekke deg tilbake i deg selv. Ingen steder trekker mennesket seg roligere og mer uforstyrret tilbake enn i sin egen sjel. Unn deg stadig denne tilbaketrekningen – og forny deg.
En reise har den fordelen at den lar seg forklare. Du er borte, det står i fraværsmeldingen, og ingen venter seg stort av deg denne uka. Avstanden tar seg av noe som er vanskelig for deg hjemme: Den gir deg lov.
En tilbaketrekning som bare skjer i oppmerksomheten din, har ingen slik begrunnelse. Du sitter ved det samme skrivebordet, er tilgjengelig og ser travel ut utenfra. Om du i ti minutter lar være å reagere på det neste, merker ingen det. Nettopp derfor må du selv unne deg dem, og det er ofte vanskeligere enn noen bestilling.
I tillegg kommer noe annet. Et fremmed sted viser deg noe nytt. Når du vender deg innover, finner du først bare det som allerede var der: den halvferdige tanken, irritasjonen fra formiddagen, spørsmålet du i dagevis har skjøvet foran deg. Rolig er det ikke der i utgangspunktet. Uforstyrret kanskje, fordi ingen ser hvor lang tid du bruker.
Noen ganger blir du likevel sittende en stund, og irritasjonen blir også. Så reiser du deg, og skrivebordet er det samme.
