24. september
En følelse som vi forstår klart og tydelig, opphører å være noe vi bare lider under. Se tingene fra evighetens synsvinkel.
Etikken (fritt gjengitt)
Lyttemodus
En følelse som vi forstår klart og tydelig, opphører å være noe vi bare lider under. Se tingene fra evighetens synsvinkel.
Om natten kan én eneste setning du sa i løpet av dagen, fylle hele rommet. Du hører den om og om igjen, litt klossetere for hver gang. Om morgenen er den igjen én setning blant mange, og du undrer deg over hvor stor makt den hadde over deg.
Det ligger nær å tro at morgenens syn er det riktige. Men avstand alene gjør ingenting klarere. Den får bare tingene til å virke mindre, og også det er en måte å ikke se etter på. Når du avfeier en krenkelse med tanken på at ingen bryr seg om den om hundre år, har du ikke dermed forstått den. Du har bare skrudd den ned.
Først når du spør hvor setningen fikk tyngden sin fra, blir det mer presist. Kanskje lå det slett ikke i ordlyden, men i personen den var rettet mot, og i hvor mye hennes dom betyr for deg. Det er ingen nattlig overdrivelse. Det gjelder også i dagslys.
Om kvelden treffer du henne igjen, og du kommer på setningen. Den er ikke større enn om natten og ikke mindre enn om morgenen. Nå vet du hva den gjaldt.
