23. september
En fordom er en mening uten dømmekraft. Barnet tar imot den før det kan prøve, og den voksne holder den for sin aller egen — men han har bare aldri stilt den spørsmål. Prøv før du godtar som sant det som tidlig falt deg i fanget.
Filosofisk lommeordbok, Fordommer (fritt gjengitt)
Lyttemodus
En fordom er en mening uten dømmekraft. Barnet tar imot den før det kan prøve, og den voksne holder den for sin aller egen — men han har bare aldri stilt den spørsmål. Prøv før du godtar som sant det som tidlig falt deg i fanget.
Overbevisningene du krangler om, er sjelden de eldste. For dem har du samlet grunner, du kjenner innvendingene og har forsvart dem før. Det du overtok veldig tidlig, ligger dypere. Det opptrer slett ikke som en mening, snarere som måten tingene nå engang er på: hva som regnes som uhøflig, hvem du mistror, hva du ikke snakker om.
Som regel merker du det først når noen gjør det annerledes. En kollega sier åpent hva hun tjener, en gjest lar halve maten ligge, og i deg rører det seg et ubehag før du har tenkt noen tanke om det. Ubehaget er ikke et argument. Men det viser deg hvor det sitter noe du aldri har stilt spørsmål ved.
Det vanskelige er at slike antakelser ofte er knyttet til mennesker. Å prøve dem kan føles som å prøve dem du har dem fra. Noe holder stand. Da tror du fortsatt på det, bare ikke lenger på samme måte. Annet løser seg opp. På dets plass står det først ingen bedre visshet, bare ubehaget fra i stad, som nå ikke har noen grunn lenger og likevel blir værende en stund.
