20. september
Det er ikke sannheten et menneske besitter eller mener å besitte, men den oppriktige møyen det har lagt ned for å komme sannheten på sporet, som utgjør menneskets verdi.
En duplikk
Lyttemodus
Det er ikke sannheten et menneske besitter eller mener å besitte, men den oppriktige møyen det har lagt ned for å komme sannheten på sporet, som utgjør menneskets verdi.
Noen ganger får du rett uten å ha fortjent det. Du påsto noe fordi det passet humøret ditt eller fordi du ikke likte motparten, og senere viser det seg: Det stemte. Tilfredsstillelsen er kort og merkelig tynn. Du vet at du like gjerne kunne ha tatt feil.
Omvendt finnes det feiltakelser du knapt trenger å skamme deg over. Du spurte, slo opp, tok en innvending på alvor og havnet likevel feil. Utenfra er det som regel bare resultatet som teller. Den som hadde rett, blir husket; den som tok feil med omhu, regnes som motbevist. Selve møyen etterlater seg knapt noe belegg.
Verre er det at du heller ikke helt kan stole på din egen møye. Lang ettertanke kan være en omvei til nettopp det svaret du ville ha fra begynnelsen av. Om du virkelig har lett, viser seg helst der et svar ikke behager deg og du likevel ikke straks skyver det til side.
Spørsmålet om hvem som hadde rett den gangen, er for lengst avgjort. Hvordan du kom fram til meningen din, vet ingen andre enn du.
