19. september
Alle kan bli sinte – det er lett. Men å bli sint på den rette, i rett mål, til rett tid, av rett grunn og på rett måte: det er ikke gitt alle, og det er ikke lett.
Den nikomakiske etikk (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Alle kan bli sinte – det er lett. Men å bli sint på den rette, i rett mål, til rett tid, av rett grunn og på rett måte: det er ikke gitt alle, og det er ikke lett.
Ofte merker du først på hjemveien at noe har såret deg. I selve øyeblikket nikket du, kanskje slo du til og med en spøk. Nå, med litt avstand, vet du hva du kunne ha sagt, rolig og presist. Men det er ingen der lenger som du kan si det til.
Sinnet løser seg ikke opp av den grunn. Det finner seg en annen anledning. To dager senere reagerer du irritert på en bagatell, en skapdør som står åpen eller et svar som kommer for sent, og heftigheten står ikke i forhold til saken. Den som får den over seg, kan ikke vite hva den gjelder.
Og du holdt deg jo tilbake for ikke å virke ubehersket. For tidlig, for høyt, urettferdig: Den faren kjenner du godt. Den andre er stillere. Et sinne som går glipp av øyeblikket sitt, blir ikke mer besindig. Det mister bare adressen sin.
Kanskje ringer du likevel en uke senere. Den andre husker knapt setningen. Du må gjenta den, og allerede mens du snakker, låter den mindre enn den føltes. Om den derfor var mindre sårende, vet du ikke.
