12. september
Verden, hvis dom vi frykter så, er en sal full av speil. Hvert av dem kaster et bilde tilbake til deg, og du løper fra det ene til det andre for å få vite hvem du er. Den som jager slik, mister sin egen målestokk.
Misantropen (fritt gjengitt)
Den korte nesen
Verden, hvis dom vi frykter så, er en sal full av speil. Hvert av dem kaster et bilde tilbake til deg, og du løper fra det ene til det andre for å få vite hvem du er. Den som jager slik, mister sin egen målestokk.
Naigus nese hang helt ned under haken. Når han spiste, måtte en elev holde den oppe med en trepinne. Presten lette i speilet etter en gunstigere vinkel; i fremmede ansikter lette han etter like lange neser.
Til slutt fikk han nesen dyppet i varmt vann og lot en elev bearbeide den med føttene. Behandlingen lyktes. Over overleppen satt nå en vanlig, kort nese.
Men folk lo enda mer enn før. Selv eleven som hadde behandlet ham, brøt ut i latter midt i en samtale. Naigu ble irritabel.
En morgen våknet han med sin gamle nese. Han gikk ut på verandaen, kjente at den igjen rakk ned under haken, og ble lettet. Nå, tenkte han, ville folk sikkert ikke le av ham lenger.
