9. september
Av den dypeste sorg vokser kraften til å bære fram i meg; sjelen strekker seg til den står høyere enn lidelsen som ville bøye den.
Sonetter fra det portugisiske (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Av den dypeste sorg vokser kraften til å bære fram i meg; sjelen strekker seg til den står høyere enn lidelsen som ville bøye den.
Noen ganger merker du en ro i deg som du ikke hadde før. En dårlig nyhet bringer deg ikke like lett ut av fatning, og en krangel virker mindre enn den vil kjennes. Kanskje vet du ganske nøyaktig når det begynte å bli slik.
Det er noe ubehagelig ved det. Hvis noen hadde tilbudt deg denne roen i bytte mot den tiden, ville du ha sagt nei med en gang. Nå har du den likevel. Og når du setter pris på den, kjennes det nesten som om du i ettertid gir tapet en mening du ikke vil gi det.
Men en evne rettferdiggjør ikke det den har vokst ut av. At du tåler mer i dag, gjør ikke det som skjedde den gangen mer nødvendig enn det var. Den hører bare til deg nå, enten du ville ha bestilt den slik eller ikke.
Når noen spør hvordan du klarer å holde deg så rolig, nøler du med svaret. Det ærlige ville høres ut som en pris du aldri ville betale. Så du sier noe om erfaring, og det stemmer jo også.
