4. september
Den berusede som faller av vognen, dør ikke, hvor fort vognen enn kjører. Lemmene hans er som andres — men ånden hans er hel; han vet ikke at han faller, og derfor knekker fallet ham ikke.
Den sanne boken om den vellende urgrunnen (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Den berusede som faller av vognen, dør ikke, hvor fort vognen enn kjører. Lemmene hans er som andres — men ånden hans er hel; han vet ikke at han faller, og derfor knekker fallet ham ikke.
På et fremmed språk havner du noen ganger i en flyt. Du forteller noe som er viktig for deg, og setningene finner endelsene sine nesten av seg selv. Så merker du hvor godt det går akkurat nå. I neste setning leter du etter artikkelen, og samtalen stopper opp ved noe som for et øyeblikk siden ikke var noe hinder.
Grammatikken kunne du like godt i begge øyeblikkene. Det eneste som har endret seg, er hvor oppmerksomheten din peker: før mot det du ville si, etterpå mot deg selv mens du sier det. Denne andre blikkretningen mener det godt. Den vil forhindre feil og fremkaller dem, fordi den gjør deg stiv.
Det vanskelige er at du ikke bare kan slå den av. Forsettet om ikke å følge med på deg selv er allerede en måte å følge med på deg selv på. Helt uten den vil du heller ikke være. Det var den som i det hele tatt lærte deg språket, endelse for endelse.
Når du leter etter flyten, kommer den sjelden tilbake. Snarere når den du snakker med, spør om noe som interesserer deg så mye at du glemmer hvilket språk du svarer på.
