2. september
Hvis noen kan vise meg at jeg tenker eller handler feil, vil jeg med glede endre det. Jeg søker jo sannheten — den har ennå ikke skadet noen. Det er den som blir stående i sin villfarelse og sin uvitenhet, som tar skade.
Selvbetraktninger VI,21
Lyttemodus
Hvis noen kan vise meg at jeg tenker eller handler feil, vil jeg med glede endre det. Jeg søker jo sannheten — den har ennå ikke skadet noen. Det er den som blir stående i sin villfarelse og sin uvitenhet, som tar skade.
Et ord du i årevis har uttalt med trykket på feil sted, legger du sjelden merke til selv. En dag uttaler noen ved siden av deg det riktig, eller noen gjør deg vennlig oppmerksom på det. Rettelsen tar to sekunder. Det ubehagelige er noe annet: Du kommer på alle samtalene der du sa det slik, og menneskene som sannsynligvis la merke til det og ikke sa noe.
Selve den nye kunnskapen koster deg ingenting. Det er til og med en lettelse å kunne ordet riktig nå. Det som gjør vondt, er blikket tilbake på en tid da du var sikker og andre allerede visste mer. Innsikten kommer i nåtiden, men den kaster skam over fortiden.
Når det gjelder et ord, er det lett å komme over. Vanskeligere blir det med en overbevisning du har gitt andre råd ut fra, eller kanskje til og med belært dem med. Jo lenger du holder fast ved den, desto lengre blir tiden en senere innsikt må tolke om i ettertid. Slik blir villfarelsen dyrere nettopp fordi du ennå ikke betaler for den.
Om dem som tidde den gangen, vet du ikke om de gjorde det av hensyn eller fordi de ikke trodde du ville like å høre det.
![Anna Atkins, British Algae, Vol. III [title page], cyanotypi](content-media.php?file=bdaeff0d98436fa1ab35f9520c3d34950200a849447adfa30cae2b8eb0d348af.webp)