1. september
Gårsdagen er bare dagens minne, og morgendagen er dagens drøm. Også tiden er, i likhet med kjærligheten, udelt og uten skritt.
Profeten — Om tiden (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Gårsdagen er bare dagens minne, og morgendagen er dagens drøm. Også tiden er, i likhet med kjærligheten, udelt og uten skritt.
En historie du ofte har fortalt, forandrer seg umerkelig. Kanskje er det en gammel krangel med noen som en gang sto deg nær. Lenge hadde du en fast versjon: hvem som begynte, hvilken setning som var én for mye, hvorfor du gikk. Den lød likt hver gang, og nettopp det gjorde den troverdig.
Så forandrer noe seg mellom dere, eller bare i deg. Kanskje har dere fått kontakt igjen, kanskje har du i mellomtiden selv sagt en slik setning. Neste gang du forteller, rykker en annen detalj fram. Hendelsene er de samme, men tyngden fordeler seg på nytt.
Det ubehagelige er ikke så mye at du kan ha tatt feil før. Den gamle versjonen var ikke løgn; den passet til den du var da du fortalte den. Vanskeligere er det at heller ikke den nye står på fastere grunn. Den føles rettferdigere, men også den hører til den du er i dag.
Kanskje forteller du ikke historien på en stund. Spør noen deg da hvordan det var den gangen, merker du at det første du kommer på, er hvordan det står mellom dere i dag.
