28. august
Det er ikke den som snakker mye om dyd, som er god, men den som behersker seg der andre slipper seg løs. Selvbeherskelsen er grunnmuren – uten den er all kunnskap til ingen nytte.
Minner om Sokrates (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Det er ikke den som snakker mye om dyd, som er god, men den som behersker seg der andre slipper seg løs. Selvbeherskelsen er grunnmuren – uten den er all kunnskap til ingen nytte.
Det du helst ikke burde si i en krangel, vet du som regel allerede mens du sier det. Kunnskapen din er ikke slått av. Den går bare ved siden av, som en kommentar som ikke hindrer noe.
Derfor hjelper det lite å legge deg opp gode prinsipper i rolige stunder. De stemmer jo. Det blir vanskelig i det korte øyeblikket der irritasjonen din allerede har funnet en setning. Da er det ikke enda en tanke som teller, men et mellomrom: et åndedrag der du ennå kan stanse setningen.
Lykkes det, skjer det tilsynelatende ingenting. Samtalen fortsetter, og ingen får vite hva som nesten ble sagt. Fristelsen ligger da et annet sted. Du kan begynne å godskrive deg de usagte setningene og i stillhet sammenligne deg med dem som sa sine høyt. Slik blir tilbakeholdenheten lett til et lite forråd av overlegenhet.
Og noen ganger var setningen du holdt tilbake, den eneste ærlige den kvelden. Hvilken det var, merker du ofte først når samtalen for lengst er et annet sted.
