27. august
«Slipp det som ligger bak deg. Slipp det som ligger foran deg. Slipp det som er imellom. Den som kommer over med et fritt hjerte, får verken tilblivelse eller forgjengelighet lenger tak i.»
Dhammapada, 348 (fritt gjengitt)
Lyttemodus
«Slipp det som ligger bak deg. Slipp det som ligger foran deg. Slipp det som er imellom. Den som kommer over med et fritt hjerte, får verken tilblivelse eller forgjengelighet lenger tak i.»
Å gi avkall og å gi slipp ser like ut utenfra. I begge tilfeller gir du noe fra deg: et håp, et nag, en plan du lenge har holdt fast ved. Hva som skiller dem, viser seg ofte først senere.
Det du har gitt avkall på, beholder du, bare med motsatt fortegn. Du vet nøyaktig hva du ikke lenger strekker deg etter, og iblant regner du ut hva det har kostet deg. Avkallet fører regnskap. I det stille gjør det deg til en som har gitt opp noe.
Når du gir slipp, mangler dette regnskapet. Etterpå er det ingen der som fører offeret opp på sin egen konto. Nettopp der ligger vanskeligheten: Du kan ikke strebe etter det uten straks å gjøre det om til et avkall. Så snart du anstrenger deg for å finne sinnsro, ser du på deg selv mens du gjør det, og teller fremskrittene.
Kanskje merker du det bare i ettertid. Noe som lenge har opptatt deg, dukker en dag opp i tankene igjen, og du oppdager at du ikke har tenkt på det på en god stund. Noen dag da du bestemte deg for det, finner du ikke.
