22. august
Fargen, klangen, varmen — hvor er de når ingen oppfatter dem? Mye av det du tror står fast der ute, har sitt sted i den oppfattende ånd. Å være betyr her: å bli oppfattet.
Avhandling om prinsippene for menneskelig erkjennelse (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Fargen, klangen, varmen — hvor er de når ingen oppfatter dem? Mye av det du tror står fast der ute, har sitt sted i den oppfattende ånd. Å være betyr her: å bli oppfattet.
Med noen mennesker er du morsommere enn ellers. Du anstrenger deg ikke; innfallene bare kommer, så snart akkurat dette mennesket hører på. Med andre ville du ikke fått den samme tanken, eller den ville virket fjollete på deg før du i det hele tatt sa den.
Hvor er denne siden av deg når dere ikke ses på lenge? Du kunne si at den hører til karakteren din og bare venter. Men alene får du den nesten ikke fram. Den ser ut til å oppstå først når noen lytter på en bestemt måte, allerede halvveis klar til å le.
Det er litt urovekkende. En del av det du regner som dine egenskaper, ligger tydeligvis mellom deg og andre. Samtidig forklarer det hvorfor noen avskjeder veier tyngre enn tiden dere hadde sammen skulle tilsi. Når et menneske forsvinner fra hverdagen din, forsvinner også en måte å være deg på som bare fantes når den personen var der.
Noen ganger møter du år senere noen som lytter på lignende vis. Da er den gamle tonen plutselig der. Du hadde ikke visst at den fantes ennå.
