15. august
Sannheten er det nakne dagslyset, der verdens masker og kostymer ikke tar seg halvt så prektige ut som i fakkelskinn.
Essayer (fritt gjengitt)
Lyttemodus
Sannheten er det nakne dagslyset, der verdens masker og kostymer ikke tar seg halvt så prektige ut som i fakkelskinn.
En historie du har fortalt mange ganger, får med tiden en form. Pausene sitter, poenget kommer på rett sted, og en setning du den gangen bare tenkte, har etter hvert blitt en du sa. Bevisst løyet har du aldri. Historien har bare tilpasset seg det som virker på dem som hører på.
Så er det en gang en til stede som også var der den gangen. Han husker det annerledes: Du nølte lenger, og den reddende ideen var det egentlig en tredje person som fikk. Hans versjon er mindre og mer omstendelig. Etterpå ler ingen rundt bordet slik de gjorde før.
Likevel er det bare delvis ubehagelig. I den nøkterne versjonen tar du deg dårligere ut, men det er først der du i det hele tatt er med: med nølingen din, med lettelsen da noen hjalp deg. Den glansfulle versjonen hadde ikke plass til dette mennesket, og heller ikke til usikkerheten din.
Om du forteller historien annerledes neste gang, vet du ikke ennå. Navnet på den tredje personen kommer du nok til å nevne.
