14. august

Etter en feil du skammer deg over, kan hele hukommelsen din ordne seg rundt den. Om natten spiller du scenen av igjen og finner bedre ting å si. Du kommer på tidligere anledninger da du bommet på samme måte. Alt ser ut til å bevise det samme.

Neste dag spør noen deg om veien, og du forklarer den nøyaktig, med snarveien bak bakeriet og alt. I noen setninger er du en som kjenner seg godt ut her. Feilen er ikke blitt mindre av det. Den står bare plutselig blant andre ting igjen.

Denne forskjellen er lett å overse. Å minne deg selv på hvem du er, betyr ikke å finne fram et mer smigrende bilde. Da ville du bare byttet én dom mot en annen. Det betyr heller å få mer av deg selv inn i synsfeltet igjen enn én enkelt kveld kan romme: kunnskaper, vaner, mennesker du betyr noe for. Og ja, også de andre feilene.

Det lar seg vanskelig tvinge fram. Når du prøver å snakke deg selv opp, merker du som regel at du sitter og forhandler. Oftere kommer det gjennom et spørsmål som ikke har noe med hele saken å gjøre.