9. august
Ta meg og kast meg dit du vil: Der beholder jeg sinnet mitt lyst – fornøyd, bare det får forbli i samsvar med sin egen beskaffenhet.
Til meg selv VIII,45
Lyttemodus
Ta meg og kast meg dit du vil: Der beholder jeg sinnet mitt lyst – fornøyd, bare det får forbli i samsvar med sin egen beskaffenhet.
På et nytt sted viser det seg fort hva ved deg som bare var noe du hadde innrettet deg med. Den vante veien om morgenen, timen da du ellers pleier å ringe, stolen der du tenker best: Etter noen uker savner du knapt noe av det lenger. Annet holder seg hardnakket, uten at du pleier det.
Det ligger nær å tro at det hardnakkede er det egentlige. Men ikke alt som holder stand, fortjener den rangen. En utålmodighet overlever også enhver flytting, likeså tilbøyeligheten til å møte fremmede med forsiktighet først. At noe er varig, sier ennå ikke om du er tro mot deg selv eller bare mot vanene dine.
Det motsatte er vanskeligere. Et miljø forandrer deg, og du kjenner deg mer samstemt enn før: langsommere til å dømme, friere i samtalen. Har du da mistet deg selv, eller først nå funnet deg? Innenfra er det knapt mulig å avgjøre, og andre som kjenner deg fra før, ser mest avviket.
Noen ganger merker du det først når du kommer tilbake og den gamle stolen kjennes fremmed.
